Astrids boktips

Klikk på bildet for å reservere boka

«Samtykket» av Vanessa Springora slo ned som en bombe da den først kom ut i Frankrike januar 2020. Den ble oversatt til norsk i 2021.

I kjølvannet av utgivelsen oppsto et enormt metoo-oppgjør i den franske kulturbransjen som igjen var med på å føre til flere endringer i fransk lov knyttet til seksuelle overgrep.

I «Samtykket» forteller Springora om sitt «forhold» til en berømt, fransk forfatter, Gabriel Matzneff.  Hun er 13 og han 49 når de innleder et forhold til kulturelitens hyllest. Kultureliten kalte forholdet grensesprengende og «ekte». Og dette skjedde på 1980-tallet! Han har i flere seinere bøker utlevert intime detaljer om sin relasjon til Springora, og skrevet selvbiografiske tekster om sexturisme og sin fascinasjon for unge jenter og gutter.

Det er, som et resultat av denne bokutgivelsen, satt i gang kriminaletterforskning av Matzneff. Selv har han utgitt en motbok til «Samtykket». Boken kaller han «Vanessavirus».

Boken burde leses av alle som vil lære mer om seksuelle maktrelasjoner og hva som utgjør et informert samtykke.

 

«Den store familien» av Camille Kouchner

Jeg kan jo tro at det var tilfeldighet at jeg valgte å lese «Samtykket» og «Den store familien» rett etter hverandre, men sannsynligheten for at jeg har lest nyheter om at disse to bøkene er forbundet med hverandre er nok større.

I «Den store familien» gir Camille Kouchner bit for bit historien om moren og stefarens utsvevende liv med intense ferier i Sanary hvor fremtredende gjester fra fransk politikk og samfunnsliv kommer og går, alkoholen flyter og stadig nye sengepartnerskap oppstår sommeren gjennom, mens ungene passer på seg selv og ellers behandles som voksne.

På toppen av det hele forteller hun om hvordan hennes tvillingbror misbrukes seksuelt av stefaren, Olivier Duhamel, fra fjortenårsalderen og i flere år framover.

I 30 år forble dette en hemmelighet – for de var jo den store familien; de lykkelige og vellykkede, de som er unntatt alle regler og lover.

Camille Kouchners far, Bernard Kouchner, er politiker, diplomat og lege, han var med på å stifte organisasjonen Leger uten grenser, og han har vært fransk utenriksminister.

Hennes mor, Evelyne Pisier, var en kjent forfatter og statsviter. «Familiens liv kretser rundt denne markante moren, som røyker døgnet rundt, jobber kontinuerlig og som overfører sin forakt for konvensjoner til ungene og oppdrar dem til selvstendighet» (sitat hentet fra Aftenpostens anmelder Klaus Børringbo). Hun elsker sin nye mann og de to lager et sentrum rundt seg.

Olivier Duhamel, hennes stefar, var professor og politiker som også har vært medlem av Europaparlamentet.

Det førte til et jordskjelv i Frankrike når Camille Kouchner utga boken. Metoo- og pedofili-debatten var allerede i gang med «Samtykket» av Vanessa Springora, og nå kom incest også inn i bildet med «Den store familien».

Disse to bøkene har ført til lovendring i Frankrike: Seksuell omgang med barn på 15 år og under anses som voldtekt uansett.

«Samtykket» og «Den store familien» er to meget viktige bøker med andre ord!

 

«Assalamu alaikum» av Tore Renberg.

Dette er fjerde bok i Teksas-serien om Hillevågsgjengen. Jeg har hørt på alle fire på lydbok, og det er forfatteren selv som leser, på sin nydelige Stavanger-dialekt. De egner seg spesielt godt for lytting!

Dette er altså siste bok i det som foreløpig har blitt en kvartett: fire tjukke og deilige bøker fulle av ironi og harselas over det oljerike Norge, verdens rikeste land, med Stavanger som sentrum. Og kretsende omkring pengebingen, den skakkjørte Hillevågsgjengen.

Jeg hørte på en podcast med Tore Renberg hvor han forteller at hans røde tråd gjennom hele forfatterskapet dreier seg rundt temaet «vår mentale helse» og spesielt i vippepunktet i vår psyke når vi ikke klarer ting mer.

I podcasten blir Renberg spurt om det kom flere bøker om Hillevågsgjengen. Han svarte at om han orker å gå inn i dette store og komplekst oppbygde universet en gang til, så vil det komme mer. Programlederen spør videre om hvordan det vil gå med disse tre hovedpersonene, Jan Inge, Cecilie og Rudy, da svarer han «Det vil jo ikke gå godt. Eller, det kommer an på målet for dagen: om målet ditt er at du skal orke å stå opp og klarer det, så går det jo godt».

«Bildet av Dorian Gray» av Oscar Wilde.

Jeg er med i en litteraturgruppe og vårt prosjekt dette året har vært å lese klassikere, og den siste i rekken er «Bildet av Dorian Gray» av Oscar Wilde. Det som skjer når man er med i en gruppe som leser samme bok, er at man leser boka på en annen måte, iallfall er det slik for meg. Og enkelte ganger, så er det sånn at en bok fører med seg en hel verden, og sånn var det med denne.  

Boken har sin handling i de øvre klasser i London på slutten av 1800-tallet. I romanen spør hovedpersonen Dorian: «Hvorfor skal maleriet beholde det jeg må miste? Hvert øyeblikk som går, tar noe fra meg og gir noe til det. Å, om det bare hadde vært omvendt. Om bare bildet kunne forandre seg og jeg kunne forbli det jeg er nå!». Og der har dere fått servert plottet, boken bør dere lese selv for å få svar på hvordan dette går!

Det går nesten ikke an å snakke om denne romanen uten å gå nærmere inn på forfatteren. Oscar Wilde vandret selv i de øvre klasser når denne romanen kom ut, og han innledet et forhold til lord Alfred Douglas, noe som den gang ble ansett som vederstyggelig og sykt i samfunnet. For lord Alfreds far ble dette uutholdelig og han anklaget Wilde for sodomi, og til tross for advarsler fra sine venner gikk Wilde til rettssak mot lorden for krenkelser.

Wildes litteratur, som denne romanen, ble brukt som sannhetsgehalt i rettssaken og Wilde ble dømt til to års fengsel. Etter de to årene hadde han ingen penger, få venner og ble utstøtt fra det gode selskap. Han flyktet til Frankrike.

I det han kom i land i Dieppe, hvem sto og ventet på han der?

Jo, ingen ringere enn Fritz Thaulow, som inviterte Wilde hjem til seg. Og hvem var på besøk hos Thaulows? Oda og Christian Krohg. (Fritz var gift med Alexandra, søsteren til Oda).

Christian Krohg beskriver disse møtene i boka «Smaa dagsreiser til og fra Paris».

Per Krohg har også gitt en bok, «Memoarer: minner og meninger», hvor han forteller om sine møter med Wilde.

Oscar Wilde døde i 1900 av hjernebetennelse, fattig og ensom. Den norske forfatteren Gunnar Heiberg var en av åtte stykker som var med i følget som tok kisten fra kirken til kirkegården! Og dette skildrer han i boka «Set og hørt»

«Bildet av Dorian Gray» gir masse, både i forhold til dypdykk ned i forfatterens korte og intense liv, men også selve historien er interessant og analysen bringer oss inn på gresk filosofi og kulturens vugge. Vi oppdager stadig vekk mange hull i klassisk dannelse, men desto bedre er det da å få smådrypp og introduksjoner til inspirasjon for videre fordypelse.

Boka jeg fikk på fjernlån når jeg skulle lese den før vi møttes i litteraturgruppa syntes jeg var i så vakker innbinding at jeg måtte bruke bookis til å anskaffe meg lik bokklubb-utgave!

«Ro mitt hav: dikt i utval ved Anne Marit Jacobsen» av Jon Fosse.

I november i år dro Kragerø biblioteks venneforening til Teater Ibsen, for å se og høre skuespiller Anne Marit Jacobsen og folkemusiker Sinikka Langeland framføre dikt av Jon Fosse. Det ble en spektakulær time i et intenst nærvær.

Det er en intim scene på Teater Ibsen og vi hadde fått plasser på andre rad og kunne derfor se hver endring i Anne Marit Jacobsens ansikt og følge Sinikka Langelands fascinerende traktering av det finske nasjonalinstrumentet kantale.

Det er mange ting som taler mot å tilnærme seg Jon Fosse; han er opphøyd til «Gud» i Norge; han bor i Grotten, den norske stats æresbolig, hans stykker spilles over hele verden, han geniforklares, han er mystisk og skriver dype tanker på nynorsk, men denne kvelden oppheves alt dette og det er bare vakkert og tilgjengelig og enkelt.

Men, hva handler de om, disse diktene i «Ro mitt hav»?

Anne Marit Jacobsen skriver i forordet: «For meg handlar dei om regn, vind, hav, hundar, englar, barn og gamle, glede og sorg, lys og mørker. Dei handlar om å ha eit nedtona bilete av seg sjølv. Dei handlar om kva Gud kan vera, og kanskje handlar dei om å fylla eit tomrom? Det handlar om alt me ser og opplever som hjernen omformar. Det handlar om respekt for det skapte, om å finna glede i små observasjonar, om det nære. Det handlar aldri om forakt eller sjølvforakt. Dikta til Fosse er aldri statiske. Det er heller ikkje livet».

God leselyst!

 

Tipset av: Astrid Laland 16. desember 2021