Familierelasjoner er stikkord og atter en gang en realistisk fortelling fra Helga Flatland. Hun skildrer også i denne samtidsromanen, menneskelige og familiære konflikter. Boka er bygd opp i kapitler, hovedpersonene veksler på å føre ordet. Sigrid har et anstrengt forhold til sine foreldre og det er til tider en vond roman. Forfatteren skriver på en slik måte at leseren kan kjenne og registrere alle følelsene som ligger under og trykker. Sigrids mor forteller at hun har kreft og da åpnes det opp for en rekke konflikter og motstridende følelser innad i familien. Hvordan takle møtet med syke og døende foreldre?
"Den eneste broren" av Tove Nilsen
Denne fortellingen er sentrert rundt en faktisk hendelse - en familietragedie - et nyansert portrett av forfatterens onkel som døde alt for tidlig. Boka starter med skildring av tre bilder, hvor Leif hovedpersonen, blir beskrevet på siden av de andre på bildene. Det viser seg at Leif døde tidlig under 2. verdenskrig, da han på vei over fjellet til Sverige i 1942 - fryser ihjel. Tove Nilsen får gode kritikker på språk og måten hun skriver på - og jeg tror det er nettopp språket som tiltaler meg. Starten på historien velger jeg å beskrive som sakte, møysommelig, men etterhvert tar historien seg opp med et friskt og opplagt språk.
"Noe tapt og noe vunnet"
avTara Westover
En utrolig historie om overlevelse i en dysfunksjonell familie, med fanatisme og hvor verdien av kunnskap viser seg å bli sentral. Tara er den yngste i en søskenflokk på syv, familien bor på en fjellgård i en liten landsby i Idaho. Familien som er fundamentalistiske mormonere livnærer seg med hardt fysisk arbeid. Hverken Tara eller søsknene går på skole, men som ungdom flytter Tara hjemmefra og får utdannelse på universitet. Dette er en sterk historie som gjør inntrykk, det kan ikke understrekes nok, en historie så mektig og full av sorg. Tara kjemper for å få lov til å beholde familien sin, selv om hun skaper seg et annet liv. Hun må gjøre et valg mellom alt hun har lært, det samfunnet hun har funnet utenfor farens paranoia og det livet foreldrene lever.
"Jenta med minneboken" av Bart Van Es
En biografi jeg er glad jeg har lest. Historien er skrevet av den britiske litteraturprofessoren Bart Van Es, født i Nederland. Hans fortelling er om Lientje - ei lita jødisk jente som familien hans tok til seg, under krigen. Hennes foreldre ble sendt til Auschwitz for aldri å vende tilbake. Familien til Van Es oppdro henne som sitt eget barn, men så skjedde ting og Lientje brøt med familien. Forfatteren nøster opp i Lientjes liv og dermed sin egen familiehistorie. En stødig historie som gjør inntrykk. I og med at Lientje og familien til Van Es mistet kontakten med hverandre var det mange spørsmål forfatteren trengte svar på. Historien ender tross tragedie godt. Forfatteren og Lientje møtes og han møter en klinkende klar, usentimental og umåtelig gjestfri eldre kvinne.
"Hvordan temme en fetter" av Anette Saugestad Helland
Bildebok med god skrift og fargerik strek. En bok med mye action, både i bildene, tegningene og kommentarene i fortellingen. Barn kan lett kjenne seg igjen i handlingen hvor lek og fantasi står i fokus.
"Falske fakta" av Ingelin Røssland
Fakta og falske fakta på barns premisser. En bok som kan være godt utgangspunkt å bruke i samtale om kildekritikk med de yngste barna. Boka er bygd opp i enkle kapitler og tar opp blant annet myter og løgn enkelt forklart, små uskyldige løgner, falske nyheter, dødelige fakta. Avslutningsvis er det et kapittel som heter TENK SELV - en oppfordring til å kjempe mot falske fakta. Register aller bakerst i boka.
