Elin Anitas boktips
Fem fine bøker
|
«Skår» av Bret Easton Ellis. Romanen er en god blanding av fakta og fiksjon. Året er 1981. Hovedpersonen, Bret, er 17 år og skal begynne siste året på videregående skole i Hollywood. Et sted og en tid preget av dekadanse og overfladiskhet. Foreldrene er totalt fraværende. Hovedpersonen vil bli forfatter og er skjult homofil. Bret Easton Ellis skildrer menneskene med samme kulde og likegyldighet som vi kjenner igjen fra «American Psycho». Det store spørsmålet er: hva er meningen med livet? Bret føler at han lever i et skuespill, han er møkk lei og vet ikke hvordan han skal komme gjennom siste skoleår. En av de homofile vennene er skikkelig ute å kjøre, med rus. En dag Bret kommer på besøk oppdager han at det ikke er noen akvariefisker i akvariet. Neste gang er katten borte. En massemorder introduseres, og det viser seg at denne først dreper kjæledyrene og deretter kjæledyrenes eier. Ting tar av og du må lese videre på egenhånd! Gjennom hele boken er det referanser til musikken som var populær i 1981. Spillelisten "The Shards" finner du på Spotify. |
|
«Jernlungen» av Kirstine Reffstrup. Reffstrup er en dansk forfatter og i romanen er det to parallelle handlinger, København 1952 og Budapest 1913. "Her er det jeg vet. Jeg ble født to ganger, den første gangen på nyttårsnatta i en annen by, under et annet tak i Europa. "Jernlungen" er en roman med historiske og fantastiske elementer, hvor den ene delen av handlingen foregår på epidemisykehuset Blegdamshospitalet i København på 1950-tallet, mens den andre delen utspiller seg på et barnehjem for gutter i en stor skog i Østerrike-Ungarn og i Budapest i årene 1913-1917. I en jernlunge på Blegdamshospitalet ligger en ung poliosyk jente, lammet og avhengig av maskinen for å puste. På barnehjemmet i skogen vokser et navnløst barn - som ikke er helt som de andre guttene - opp under kallenavnet Gutt. Og mellom disse to unge menneskene, på tvers av tid og rom, finnes et sterkt, gåtefullt og uløselig bånd. Språket er en nytelse - vakkert og poetisk. |
|
"Krigsherren i Kreml" av Aage Storm Borchgrevink. Hvordan kunne lederen av vårt store naboland bli så mektig og farlig? Aage Storm Borchgrevink har fulgt Russland og president Putin tett de seneste tjue årene. Nå bruker han sin kunnskap om mannen og landet til å skrive om Putin som politisk leder. Mange har fryktet Vladimir Putin, men få hadde forventet den brutale invasjonen av Ukraina. Aage Storm Borchgrevink, har skrevet en kortfattet og levende biografi om Russlands president. Det er en fortelling om det moderne Russland, fra familien Putins tragedier under annen verdenskrig, gjennom oppveksten i Leningrad og frem til Sovjetunionens fall, som også ble alvorlig for KGB-agenten Putin. Etter et blaff av frihet på 1990-tallet, strammet Putin grepet og bygget et Russland med velstand for de få og ambisjoner om å gjenoppstå som stormakt. |
|
"Nordens elefanter og andre bekjente" av Tove Nilsen. En venns påstand om at alle mennesker liker å se ville dyr i fangenskap ble spiren til det som denne boka nå rommer; fortellinger om dyr. Tove Nilsen skriver om barndommens første møter med dyr, som kapusinerapen i naboblokka og skjæra hun temmet, om Nordens ark, en flytende dyrehage som hadde både tigre og samefolk i sin utstilling, og om hvordan Tove selv ble dyttet inn i fangenskap i spisskammerset til magre fru Mogens. Tove Nilsen skriver fram forholdet mellom mennesket og dyr på utsøkt sanselig vis, hun forsker i den store gleden som oppstår i møte med dyr, med en underliggende fortvilelse over menneskets trang til å underlegge seg andre. |
|
"11 %" av Maren Uthaug. En fryktelig, fascinerende og morsom roman. Vi befinner oss i en framtidsdystopi der kvinnene alene styrer verden. Tittelen på boka, 11 %, er den andel menn man trenger for å kunne formere seg uten å degeneres. Hovedfortellingen kretser om fire kvinner, eller er de alle kvinner? Den frie seksualiteten er svært viktig og skildres dels befriende, dels med en god porsjon svart humor. Mennene tilbringer hele sitt liv i avlssentre, kun til forlystelse og avlsøyemed. Mennene blir ikke omtalt som mennesker, kun hanner. Slummen, der kvinner som setter seg selv utenfor denne måten er å leve på, er den opprinnelige verden, der er alt firkantet. "Rottejenter" slipper ut rotter i slummen, for at disse skal gnage på husene, slik at de kan forsvinne fortere. For i romanens tid skal alt være rundt og ha runde former. De fire kvinnenes liv veves etter hvert sammen, og det er da historien blir virkelig interessant. Det overordnede spørsmålet er: Blir verden et bedre sted om kvinner alene får herske? |