I løpet av de årene Kong Leopold II av Belgia betraktet Kongo som sitt eget private land (1895-1908), ble mer enn 10 millioner mennesker drept. Samtidig presenterte kong Leopold seg som en humanist i det offentlige Europa. Denne utnyttelsen og forestillingen om at vi hvite vet best og vi har behov som skal tilfredsstilles på bekostning av hvem som helst andre, fortsetter i våre dager, nå.

I dag er Kongo blant de landene i verden som har flest naturressurser. Over halvparten av all kobolt ­– mineralet som utgjør grunnlaget for all moderne teknologi, som smarttelefoner – utvinnes fra Kongo. At landet forsyner verden med en helt essensiell brikke i moderne teknologi, skulle gjort Kongo til et av verdens rikeste land. I stedet er Kongo et av de aller fattigste, fordi landet blir utnyttet for sine ressurser.

Man kan trekke direkte linjer fra belgisk kolonitid. Et verdensberømt bilde viser brutaliteten i datidens lukrative gummiindustri: En far stirrer på hendene og føttene som er kuttet av hans fem år gamle datter av belgiske koloniherrer. Lemlestingen var straffen barnet fikk fordi dagens gummikvote ikke var møtt. Sulten etter gummi vedvarer, og de siste fem årene har 500 kvadratkilometer blitt ryddet vekk for palmeolje og gummiplantasjer. Til sammenligning er hele Norge totalt 385 kvadratkilometer! Internasjonale markedsinteresser som tømmerdrift og fjerning av skog for å dyrke jorda er i dag blant de største drivkreftene bak avskogingen. Fra 2000 til 2014 mistet regnskogen områder som tilsvarer størrelsen på landet Bangladesh, på grunn av avskoging. Om utviklingen fortsetter, vil den største regnskogen i Afrika være borte innen 2100.

På samme måte som med koboltindustrien gjør gummiindustrien og avskogingen lokalbefolkningen fattigere, men beriker eksterne og som regel vestlige aktører ytterligere. Å sette søkelys på avskoging i Kongo kaster også lys over andre koloniale forhold som Vesten helst ikke vil innrømme eller avsløre.

Kong Leopold besøkte Norge flere ganger, og i 1897 ble han utnevnt til storkors av St. Olavs orden. Det har også vist seg at det var flere nordmenn som var ansatt og arbeidet for kong Leopold  i Kongo. Vi må ta oppgjør med og snakke om disse vanskelige temaene og ikke tro at det handler om de der og ikke har noe med oss å gjøre! 

Det refereres flere ganger til Mørkets hjerte av Joseph Conrad i forrige beskrevne bok, Kong Leopolds arv.

Mørkets hjerte utkom første gang i 1902 og er en roman sterkt inspirert av Conrads erfaringer som kaptein på en elvebåt i Kongo åtte før boka kom ut.

Selve handlingen raskt oppsummert: en sjømann kalt Marlow får et oppdrag om å reise opp Kongofloden, underveis blir det klart at han skal oppsøke en handelsstasjon innerst i Kongo for å ta greie på hva som er skjedd med lederen av elfenbenshandelen der – en mann ved navn Kurtz. Mens Marlow er der, dør Kurtz, og Marlow reiser tilbake og forteller hva han har opplevd til fire av sine venner i London mens de sitter på dekket av en seilbåt i skumringen ved Themsens utløp og venter på at tidevannet skal snu.

Selv om handlingen er ganske rett fram og rett på, er ikke teksten det – her står både det politiske, det ideologiske, det historiske og det personlige på spill. Det Conrad er interessert i er hvordan den menneskelige psyke reagerer overfor påkjenninger: hva tåler kjærligheten før den gir opp? Hvor langt holder vår moral og våre æresbegreper? Hvordan klarer mennesket seg i prøvelsens stund, i møte med det ukjente og uforutsette – alene og uten kvalitetssikring eller overformynderi? Hvor går grensen mellom det siviliserte og det ville?

Joseph Conrad var preget hele sitt liv etter de redsler han ble vitne til som kaptein på elvebåten i Kongo.

Mørkets hjerte har også kommet ut som tegneserieroman - av Anyango og Mairowitz. Det er en fin tegneserieroman, men det er veldig mørke tegninger så du må sørge for å ha godt lys når du leser den! Som en kuriositet viser det seg at den klassiske filmen «Apocalypse nå!», som utkom første gang i 1979 med Francis Ford Coppola som regissør, er løselig basert på handlingen fra Mørkets hjerte. Lån disse hos oss!

Denne boken har noe av den samme problematikken som forrige bok; vi trenger å sette tingene inn i kontekst for å kunne forholde oss til de vanskelige tema også i dag.

Første del i boka handler om norske forfattere og antisemittisme, og ikke visste jeg at det var så utbredt blant forfatterne. Det får meg til å stille spørsmål ved nyere litteraturhistorie, hva skoleverket lærer bort og medias manglende opplysning av faktiske forhold – noe forfatteren av boka forklarer med at kanskje ikke tida har vært moden før nå i vår tid. Ikke moden nok til å adressere det problematiske ved at det ikke bare er Knut Hamsun, men at antisemittismen gjorde seg gjeldende hos mange forfattere i Norge og Norden. Han viser til navn som Amalie Skram, Rolf Jacobsen, Arne Garborg, Alf Larsen for å nevne noen.

I flere anmeldelser blir forfatteren beskyldt for å gå for langt i å kansellere Knut Hamsun, men jeg er enig med Knut Hoem som i sin anmeldelse sier: 

Man trenger ikke kjøpe alle Dingstads skråsikre konklusjoner for å ha glede av denne boken. Også i møte med nordiskprofessorens uforsonlige oppgjør med sitt tidligere forbilde, er det mulig å ha flere tanker i hodet samtidig.

Uansett og igjen, det er viktig at vi ikke slutter å problematisere over uavklarte emner.

Martin Eia-Revheim er gründer og kulturarbeider. Han var med å starte klubbscenen Blå i Oslo, og har seinere blant annet vært orkestersjef for Kringskastingsorkesteret. Han jobber i dag i Sparebankstiftelsen DNB, dette er hans debutbok og en sterk personlig skildring av å vokse opp i et hjem med alkoholisert og voldelig far. Boka hans er dedikert: «Til alle barn av foreldre som ikke burde hatt barn».

Det er mange vonde fortellinger fra hans oppvekst i boka, men det er også en parallell fortelling om en sønn som ønsker å forstå, å forsone seg med sin far så lenge han levde, om en mann som er livredd for å bli som sin far og som sliter, men samtidig skaper seg sitt eget liv, på tross av alt han har opplevd.

En sterk beretning om svikt og svik. Om omsorgssvikt og vold som aldri ble oppdaget. Boka handler både om kjærlighet og lengsel og om skuffelse og bitterhet.

Når jeg snakker med de som leverer tilbake etter å ha lest den, er det en gjengs oppfatning om at det er en sterk fortelling og det er ikke få tårer som er felt.  

Jeg har ikke vært til stede i klassen når Masud Gharahkani ble en offentlig person i riksmedia, og jeg ble nysgjerrig både på han og på min manglende kunnskap om stortingspresidentens rolle. To fluer i en smekk, denne boka burde dere også lese!

Han skriver enkelt og med flyt, og det er mange interessante temaer han tar opp. Han er en samfunnsengasjert sosialist, ikke-praktiserende, men uttalt muslim, en flyktning fra Iran som står godt plantet i sin opprinnelige kultur og samtidig er noe av det norskeste vi kan oppdrive.

Boka er fortellingen om hans liv fra fødsel til hans besøk til Ukraina og møte med Volodymyr Zelenskij i mai 2022. Vi får Arbeiderparti-historie fra Einar Gerhardsen til Utøya, vi får alt fra den lokale politikerens hverdag til å være nr. 2 etter Kongen i rang i kongeriket Norge. Vi får høre om møter med den enkelte velger og de store representasjonsoppdragene.

Det er en interessant bok for alle som er opptatt av politikk og samfunn.

Innimellom all faglitteraturen og det tunge og dystre må det litt deilig krim til! Jeg kan anbefale den nyeste serien til Camilla Läckberg som hun skriver sammen med Henrik Fexeus. Fexeus er en kjent mentalist og programleder i Sverige. En mentalist er en ekspert på kroppsspråk og ikke-verbal kommunikasjon.

Karakteren Vincent Walder er en populær mentalist, som tilsynelatende kan få ting til å skje eller forutsette hva som skal skje og på den måten fortelle om det før det har skjedd. Han har utsolgte hus over hele Sverige og blir dratt inn i en etterforskningsgruppe for spesielle mord. Hun som rekrutter han, Mina Dabiri, har en bakteriefrykt som for oss vanlig dødelige fremstår som sykelig. Vincent Walder er en manisk orden- og systemorientert mann – og begge to er sterkt prega av sine egne fobier og tvangshandlinger. Det er et odde par som vekker stor frustrasjon og samtidig stor sympati.

Bøkene har tvister på plottene og er godt skrevet, og anmelderne sier at dette er et skritt opp på kvalitetsstigen når det gjelder Läckbergs krim, og jeg liker de godt altså!

Jeg liker godt bøkene til Agnes Ravatn, jeg synes både hun skriver godt og at det klinger ekstra fint på nynorsk. For meg handler denne romanen om å sammenligne seg med andre, og om å komme til kort. Jeg har vært litt opptatt av det i det siste, og det var derfor en morsom og god lærepenge å lese denne romanen.

Jeg har ikke lyst til å røpe for mye, men det handler om middelklasse-ekteparet Karin og Kai som, litt motstridende, kan man mildt si, havner på en mangemillionærs hytte i skjærgården, og hvor de blir kjent med hyttenaboene som tilsynelatende også er velstående. Gjennom en uke får vi innblikk i Karens ekstreme aversjon mot de kapitalsterke og ekteparets spill for galleriet når de later som om de er minst like velstående som hyttenaboene. Det er fornøyelig lesing hvor man kan møte seg sjøl i døra, ja. God bok!

En ny bok helt på tampen. Dette er fortellingen om Ida og Vilhelm Hammershøi. Vi får fortellingen gjennom Ida, som i det meste av sitt voksne samliv med kunstmaleren Vilhelm Hammershøi står med ryggen til sin mann, som modell. Det er tidkrevende og strevsomt, og de to lever i en rik og stillestående tosomhet, men det indre livet til Ida er rikt og grensesprengende.

Det er en instisterende roman, semi-biografisk og vakker.

Hentet fra snl.no: 

Jeg håper du fikk lyst til å lese noen av disse bøkene - det er jo en berikelse å dukke ned i et helt univers mellom to permer! God leselyst!